Høst. Snart vinter.

FAQ a 10

Her er svaret på de spørsmålene jeg vanligvis får.

1. Hvorfor spiser du ikke kjøtt?
Jeg er imot spesiesisme og jeg mener derfor at alle skapninger på denne jorda er like mye verdt. Derfor blir det feil for meg å støtte en industri som torturerer dyr for så å føre dem gjennom en grusom slakteprosess. Ville du drept katta/hunden din fordi du var sulten? Jeg tror ikke det. For meg er kua i frysedisken like mye verdt som kjæledyrene mine. Når folk hører at de spiser katter og hunder i Kina, så blir de forferdet. Hvorfor det er mer forferdelig å spise katter og hunder enn å spise ku/gris? Realitycheck please. Men hvorfor spiser jeg ikke kjøtt fra “økologiske” gårdsbruk? Å drepe er galt uansett om dyret har hatt et lykkelig liv eller ikke. Og hva er vel mer forsvarlig å gjøre? Å drepe et dyr som har levd et lykkelig liv, eller et dyr som har hatt det helt forferdelig? Det er faktisk mer forsvarlig å ende lidelsen til de dyrene som lever i “vanlige” gårdsbruk, enn i økologiske gårdsbruk. Faktisk.

2. Hvorfor drikker du ikke melk?
En hunnku blir født. Når hun blir stor nok befruktes hun slik at hun får en kalv og kan bidra med melk til den store stygge industrien. Lite av melka/evt. ingenting går til kalven selv (slik den egentlig skal). Og da begynner den store melketida. Melkemaskinen gjør at kua fortsetter å produsere morsmelk. Det er slik som med mennesker; hvis man fortsetter å amme så produseres det mer melk og man kan amme i hundre år (nesten). Slik er det med kua også. Når den blir melket av melkemaskinen hver dag, fortsetter kua å produsere morsmelk langt utover det som egentlig skulle vært normalt. Tenk hvis morra di fremdeles hadde hatt brystmelk når du er i en alder av 20? (eller bare 14/15). Det hadde vært jævlig sært. Når kua ikke kan melke lenger, så er den ubrukelig, og da slaktes den.

3. Hvorfor spiser du ikke fisk?
Hvorfor er fisk mindre verdt enn andre dyr? Er de dummere? Nei det tror jeg ikke. Fisken er i slekt med delfinen, og delfinen er omtrent på samme IQ-nivå som oss. Reagerer fisk på smerte? Ja, etter flere år med fisking da jeg var liten så kan jeg med sikkerhet si at fisken kan føle smerte. Selv om det finnes mange fisk i havet, så betyr det ikke at hvert enkelt individ ikke er verdifullt. Av samme grunn spiser jeg heller ikke skalldyr, bare sånn at det er sagt. 

4. Hvorfor spiser du ikke egg?
Av samme grunn som at jeg ikke drikker melk. Hønene brukes som rugemaskiner og i mange tilfeller tvinges de fysisk og psykisk til å legge egg for å dekke etterspørselen. Fugler er de dyrene som lever under de verste forholdene i dyreindustrien. Og slik som med kuene; når de ikke kan legge mer egg, slaktes de og blir til mat for sine medsøsken eller for mennesker. Hele livet deres er meningsløst. 

5. Hvorfor er du veganer?
Jeg mener at vegetarianisme er en omvei, og jeg har kastet bort mye tid på noe som jeg rett og slett synes er veldig dobbeltmoralsk. Jeg blir selvfølgelig glad når folk slutter å spise kjøtt. ALT HJELPER. MEN:
Hvis man er imot dyrs lidelser, hvorfor drikker man melk og spiser egg? Som vegetarianer burde man kanskje satt seg inn i hvordan dyr faktisk har det også FØR de havner på slakterbenken? Kuer brukes som melkemaskiner under jævlige forhold og hønene brukes som rugemaskiner under de verste forholdene. Da kunne man like gjerne spist kjøtt da, for da er det mer forsvarlig å gjøre slutt på lidelsen deres. Jeg tror veldig mange velger å være vegetarianer fremfor veganer, fordi veganisme blir sett på som en form for ekstremisme. Det er også mye mer “vanskelig” å være veganer. Har du noen gang prøvd? Har du noen gang prøvd å lage maten din selv og finne frem til hvilke alternative produkter man kan bruke når man er veganer? Jeg tror ikke det, dersom du/dere mener det er vanskelig å være veganer. For det er det slettes ikke, så lenge man faktisk GIDDER å gjøre LITT research. Det skal lite til.

6. Hvorfor har du kjæledyr hvis du er imot å ha dyr i “fangenskap”?
Kjæledyr har blitt avlet inn i husholdningen, og det er derfor umulig å gi dem et fullverdig liv ute i naturen fordi de rett og slett ikke ville klart seg selv. Marsvinene mine har jeg fått fra dyrebeskyttelsen. De ble sendt til dyrlegen for avlivning bare fordi ingen ville ha dem. Jeg har en kanin som ikke har blitt tatt vare på av de tidligere eierne, og jeg hadde derfor ikke hjerte til å la den leve under de forhold som bildene på finn.no tilsa. Kaninen får lov til å gå fritt rundt i leiligheten så lenge en av oss er hjemme. Marsvina tar jeg med ut titt og ofte nå på sommeren slik at de får litt avveksling fra buret. De får også lov til å gå fritt rundt i leiligheten av og til, men ikke så ofte som kaninen fordi de eier ikke manerer når det kommer til avføring/urin. Og tro meg, jeg har prøvd å dotrene dem, men det er ikke mulig.  

7. Hvorfor er du imot dyrebutikker?
Jeg er like mye imot dyrehandel som menneskehandel. Å selge dyr for profitt både for kjøttet og for underholdningens skyld er forkastelig. I tillegg finnes det hundretusener av dyr som ingen vil ha og som trenger et hjem. Ellers er jeg også svært misfornøyd med standarder i mange dyrebutikker. Jeg pleier for eksempel å være mye innom dyrebutikken på Oslo City for å kjøpe høy og pellets. Flere ganger har ikke dyrene hatt tilgang til vann, burene er stappfulle av dyr av alle forskjellige arter. En gang hadde en av fuglene sår på hodet fordi den hadde blitt hakket på av de andre fuglene. Hver gang jeg er innom, ligger det død fisk i akvariumene. Og det at det fins en fiskegaranti på fiskene sier mye om hvor lite fisk verdsettes som verdifulle individer. Fisk er jo bare fisk. Dersom fisken din dør innen fire dager, får du en ny fisk. Så enkelt er det.

8. Det er “naturlig” å spise kjøtt, slik er næringskjeden.  
Natur og kultur henger sammen. Kultur forandrer seg hele tiden. Vi spiser ikke det vi spiste for tyve år siden, matvanene forandrer seg og det at vi trenger kjøtt for å overleve er tull. Selvfølgelig trengte vi det da vi levde i steinalderen da vi også brukte pels for å holde varmen. I dagens samfunn finnes det alle mulige alternativer for kjøtt, melk, egg, ost, smør osv. Vi trenger ikke kjøtt for å få i oss jern, vi trenger ikke melk for å få i oss kalsium, vi trenger ikke egg for å få i oss proteiner osv. 

9. Hvorfor er du imot pels?
Det sier seg selv at tortur for forfengeligheten er unødvendig. Pelsen stammer som regel fra VILLE dyr som ikke hører hjemme i noe bur i det hele tatt. De er vant til å gå flere mil hver eneste dag, mens i buret får de ingen stimuli i det hele tatt. Pelsdyrdokumententaren fra “Nettverk for dyrs frihet” er et bevis på at Norge har like dårlige standarder som Kina, India osv. Det hjelper ikke lenger å si at “dyrene i Norge har det bra” og at “det er bare i utlandet sånt skjer”. Takk til Nettverk for dyrs frihet. (–> http://www.dyrsfrihet.no/video/pelsbransjens-løgner)

10. Generell kommentar
Jeg har vektlagt mine ord ganske nøye når jeg har svart på disse spørsmålene, for jeg vil ikke at jeg skal oppfattes som en person som hater alle som spiser kjøtt, egg og drikker melk. Jeg vet at det er umulig å få hele verden til å bli vegansk, og dersom det skulle skjedd ville det vært en lang prosess med avvenning osv. I skrivende stund ser jeg på et program på Animal Planet. Akkurat nå handler det om en stakkars mann som fikk kjempevondt i stumpen fordi tyren kjørte horna inn i ræva hans. Men hva faen forventer du da? Herregud. Det er sånne unødvendige ting man bruker dyr til for underholdningens skyld, og så skylder man på dyrene når det går galt. 

Jeg vil også si til dere som er kjøttiser; slutt å spør oss vegetarianere/veganere om hvorfor vi ikke spiser kjøtt. Forklar heller hvorfor DU har samvittighet til å gjøre det. Det er mye mer interessant.

Endelig sommer

 

Endelig er det sommer og bra nok vær til å ta med barna ut i gresset, så her om dagen tok vi med oss Stina og Truls ut slik at de kunne drite ned hagen utenfor, men samtidig få seg et fantastisk fresht måltid.
Jeg snappet noen bilder av Stina og Truls og la dem ut på deviantart. Dette er et av bildene jeg tok av Stina. Er hun ikke nydelig?

Et stykke London – beskrevet med ord (og noen bilder)

Først av alt bodde vi over denne baren:

Journey's Hostel in Greenwich

Selv om dette var det billigste alternativet, var det langt fra det beste. Før jeg begynner med min kritikk av dette stedet, kan jeg først begynne med å si noe positivt:
- De som jobbet der var relativt greie mennesker (selv om de brukte ufattelig lang tid da vi skulle sjekke inn og ikke hadde peiling på hvor vi egentlig skulle bo og hvem som bodde på hostelet fra før).
- Rommet var større enn det vi trodde og vi delte bare med to andre personer (vi skulle være på et 8-manns rom).
- Badet/doen var ikke så skitten som man skulle tro, så i forhold til prisen var vi ganske fornøyd med dette. De hadde også et kjøkken som vi ikke visste noe om. 

Da var jeg ferdig med det positive. Dette er det negative ved dette hostelet:
- Det ligger veldig langt fra sentrum og det tok ganske lang tid med banen. Ellers fant vi ut at t-bane-kartet vi hadde kjøpt ikke stemte, og det ble mye surr med dette. Hadde vært bedre om hostelet lå mer i sentrum. 
-  Diverse folk stod ofte utenfor den blå døra som du ser til høyre (altså inngangen til Hostelet) og røyka hasj. De stod også utenfor vinduet vårt slik at stanken trakk inn i rommet.
- Siste natta vi var der (en fredag) festa de i baren fra rundt 21-22 på kvelden TIL VI DRO NESTEN MORGEN KL 06! Det hørtes ut som om de hadde satt høytallerne utenfor døra, så høy var den forbanna musikken. Ellers røyka de selvfølgelig hasj, krangla og lagde masse lyd og faenskap!
-  Samme kveld skulle venninna mi dusje og ante fred og ingen fare. Før hun visste ordet av det hørte hun en mobillyd og en mobil over hodet sitt inn til dusjen! Og tror du ikke det stod en pervers jævel av en fyr utenfor og filma henne i dusjen!?? SATAN!

Jeg vil aldri bo her igjen. Aldri.
FAVORITT-SPISESTED!

RedVeg Fastfood

Denne fastfood butikken var vi innom omtrent hver dag! Å gud som jeg har savnet junk som faktisk smaker godt og som man ikke blir dårlig av (fordi det er noe i maten som man ikke har blitt informert om)! Dette var rett og slett gudommelig. Man kunne faktisk velge mellom flere forskjellige burgere og min favoritt ble vel vegan chiliburger (med veganost, vegandressing osv). Det var rett og slett fantastisk. Butikken ligger i Dean Street, veldig sentralt, en sidevei i Oxford Street. Maten tok to sekunder å lage og alt var bare helt fantastisk. Skulle ønske vi hadde et slikt alternativ i Norge med BARE veganmat!

 

Det vi egentlig gjorde i London var å oppholde oss i Oxford street. Vi var selvfølgelig innom Top Shop og andre kjente butikker som jeg ikke husker navnet på. Ja, og så var vi innom Hyde Park. Men mesteparten av tiden gikk til shopping, og jeg brukte endel penger, hvert fall da jeg fikk en melding om hva jeg hadde fått i lønn. Så mye har jeg vel egentlig ikke fått i lønn før! Haha! Da vi var innom Saf-restauranten fikk vi også lurt oss til å kjøpe sprit-drinker. Men seriøst, hvor mye sprit er det mulig å bruke i en drink da? Det smakte bare helt forjævlig, og vi prøvde faktisk flere forskjellige. Jeg ble skuffet. Maten de hadde var ganske bra, kanskje for bra. Servicen var sånn helt ok. Det tok lang tid før vi fikk dessert eller hjelp generelt sett.

 

GRUNNEN TIL AT VI DRO TIL LONDON:

Antony (and the Johnsons)

Vi beregnet en halvtime på å komme oss til Hammersmith stasjon. Den planen gikk i vasken for å si det sånn. Først så jeg en buss som gikk dit vi skulle, men vi fant ut at det tok 42 minutter. Det var ganske lang tid. Vi sjekket banen og der måtte vi bytte kjempemasse, så vi fant ut at det var like greit å bare ta bussen fordi den gikk direkte. Så gikk vi ut av t-bane stasjonen. Selvfølgelig gikk vi FEIL VEI og måtte gå tilbake og surra som faen og fant ikke bussen før etter hundre år. Så tok vi bussen og det tok jo dritlang tid. Da vi kom fram visste vi ikke hvor vi skulle så vi måtte bare spørre noen, og til slutt fant vi fram og kjøpte oss fire øl, to til hver. Konserten begynte med noe jeg ikke vet jeg skal kalle. Det var faktisk ganske skummelt. Først kom det et gjenferd inn på scenen som gjorde mange rare bevegelser. Gjenferdet ble etter hvert til en fugl som skulle fly avgårde. Det var skikkelig skummelt!! Jeg var redd for at oppvarminga var et Heavy Metal band, og at de komme til å skrike når som helst. Det skjedde heldigvis aldri. Konserten var helt fantastisk, selv om jeg sovnet noen ganger etter en nokså slitsom dag. Det var virkelig verdt det å komme til London for å se bandet spille. Etterpå tok vi banen hjem, eller vi prøvde hvert fall. Da vi skulle bytte bane for siste gang fikk vi beskjed om at den banen vi skulle ta var lagt ned og vi måtte derfor ta banen tilbake. Det hele endte med at vi bare tok taxien tilbake til Hostelet. Taxiene i London har forresten ikke GPS??? Taximannen leste i kartet mens han kjørte, fordi han ikke var helt sikker på hvor vi skulle. Vi kom oss hvert fall heimat, litt smågretne la vi oss til å sove.

Et stykke London

Eksempel på rom de hadde (hadde desverre ikke bilde av vårt rom)

Taklampe på rommet!

Første tog til den sentrale t-banestasjon BANK!

Anonymisert bilde av meg og mine venner.

Slik så banen ut

Fint vær i Hyde Park

Sier det ikke seg selv at man ikke får lov til å røyke i rulletrappa?

Masse mennesker

Luksuriøs veganrestaurant!

Kap 3. Nede på dyrefabrikken, Del 2 – Grisen

 

Griseslakt

Bildet jeg bruker har jeg søkt opp på kvasir, og klikker du på bildet kommer du direkte til hjemmesiden som har lagt ut bildet (den er forresten på russisk, så de fleste skjønner ikke hva som står der. Likevel snakker bildene for seg selv). Det er en grunn til at det ikke blir vist film av dyreslakt verken på TV eller generelt sett. Staten skal “spare” folket for et slikt syn slik at de kan tjene penger på oss. Likevel har en gjeng dyrevernere laget opptak om både dyreslakt, verre dyreslakt, dyrenes forhold, pelsindustrien, hvalfangst osv. Mange ser på slikt materiale som propaganda, som bare er ute etter å skremme folk. Men er det ikke naivt å la vær å se på disse videoene og rett og slett ignorere den “harde sannheten”? Hvor tror man egentlig at maten kommer fra? Er det ikke propaganda at staten bruker så sinnsykt mye penger på kjøttreklame, for å innbille oss alle at vi trenger kjøtt? Dette ser vi overalt, hver dag! Matbutikkene gidder ikke engang å tilrettelegge for oss som ikke spiser kjøtt eller andre animalske produkter, vi blir heller henvist til allergihyllene eller hypersunne matprodukter.

La oss se hva Singer skriver om grisen:

“Av alle dyrene som vanligvis spises i Vesten, er grisen uten tvil den mest intelligente. Grisens naturlige intelligens, kan sammenlikned med, og er kanskje til og med overlegen hundens intelligens. [...] Grisens høye intelligens bør holdes i minnet når vi undersøker hvorvidt forholdene de ales opp under er tilfredsstillende. Ethvert sansende dyr har like stor rett til å bli tatt hensyn til, uansett om det er intelligent eller ikke. Men dyr med ulike evner har ulike behov. Behovet for fysisk velvære er likt for alle. [...] Forskere ved universitetet i Edinburgh har studert hvordan griser som er alt opp kommersielt for deretter å slippes løs i et noenlunde naturlig mljø. De oppdaget at grisene har et konsekvent adferdsmønster: De danner stabile sosiale grupper, de lager felles reder og gjør fra seg på bestemte steder et godt stykke fra der de bor. De er aktive og tilbringer mye tid på å rote rundt i utkanten av skogsområdet. Når purkene er i ferd med å føde, forlater hun det redet de har sammen, og bygger sitte eget. [...] Griser på en moderne fabrikk, kan ikke gjøre annet enn å spise, sove, stå opp eller ligge ned. De har vanligvis ikke halm eller andre former for underlag fordi det ville forvanske rengjøringen. [...] Når de holdes i golde, overbefolkede lokaler, tenderer grisene mot laster på samme måte som hønene. I stedet for å ty til fjærplukking og kannibalisme, begynner grisene å bite hverandre i halen. Dette fører til slagsmål i grisebingen og reduserer vektøkningen. Siden grisene ikke har nebb, kan ikke bøndene nebbklippe dem for å forhindre dette. De har imidlertid funnet en annen måte å eliminere symptomene på uten å endre på de forholdene som forårsaket problemet: De skjærer av halen på grisen. [...] I følge USAs landbruksdepartement: Haleklipping er nå en vanlig måte å forhindre at innesperrede griser biter hverandre i halen på. Alle bønder som driver med svineavl bør innføre dette. Kapp halen 6-12 milimeter fra kroppen med en knipetang eller et annet uskarpt redskap. Bruskskaden bidrar til å stanse blødningen. En del fabrikanter bruker en kyllingnebbklipper til å klippe halen: Den etser samtidig såroverflaten.”

Dette er også lov i Norge, men skal utføres av veterinær. Hvorvidt dette følges, har jeg ingen anelse eller formening om. Det var vanskelig å finne ut om nebbklipping av fugler er lov i Norge, så det kan jeg ikke si noe om. Singer tar utgangspunkt i USA, så det er forskjellig lovverk å forholde seg til. 

“For det første sies det ingenting om at griser som får halen avkappet skal bedøves. For det andre sies det ingenting om at behovet for å frarøve grisene halen har oppstått på grunn av at grisene har det for trangt eller mangler halm eller noe annet som kan tiltreke seg grisens oppmerksomhet.”

“Ønsket om å redusere utgiftene til arbeidskraft har vært en av hovedårsakene til at man har flyttet grisene innendørs. Med et intensivt system, er en mann tilstrekkelig til å håndtere hele virksomheten, takket være automatisk fôring og tremmegulv av metall som slipper igjennom gjødselen for å lette uttømmingen. En annen besparelse med dette som med alle andre systemer der dyrene sperres inne, er at med mindre bevegelsesfrihet, vil grisen forbrenne mindre av fôret i “unødvendig” bevegelse.” 

Ellers står det mer om hvordan den drektige purken blir behandlet og konstant befruktes til hun ikke lenger kan bli drektig, og sendes til slakteren for å bli til baconsnacks. Selv om USA tilsynelatende har et mer “liberalt” lovverk enn det vi i Norge har, så vet vi ikke med sikkerhet hva som faktisk foregår på den enkelte gård. Jeg mener, vi har jo forskrifter og lover angående pelsdrift, men det har jo vist seg å være jævla vanskelig for noen å følge. Pelsindustrien vil jeg ta et oppgjør med i et annet innlegg.

Kap 3. Nede på dyrefabrikken, Del 1 -Fjærfe

Jeg har vært vegetarianer (eller pesco-vegetarianer: vegetarianer som spiser fisk) i tre år og veganer i ett år. Hvorfor jeg spiste fisk da jeg var vegetarianer, kan jeg virkelig ikke svare på. Det handler vel om personlige grenser osv, men når jeg ser tilbake på det skjønner jeg virkelig ikke hvorfor. Uansett er jeg fornøyd i min tilværelse som veganer, selv om det å kalle meg veganer fremdeles høres litt rart ut. Det er noe ved det ordet som virker litt rart, eller litt annerledes. De fleste vet nok ikke hva ordet betyr engang. La meg definere det på nytt for dere: Følger man et vegansk kosthold spiser man ikke kjøtt, egg, meieriprodukter, honning eller andre matvarer av animalsk opprinnelse. Veganere unngår også bruk av skinn, pels, ull, silke osv. De fleste ville nok si at jeg gjør det ganske vanskelig for meg selv, men jeg har det veldig enkelt. Jeg spiser mye og variert og har ikke hatt noen vitaminproblemer utenom jern som jeg tydeligvis er veldig utsatt for å få mangel av. Kjøleskapet er fullt av goddis og det fins mange alternativ mat som ikke trenger å være så dyrt. Det er bare å bruke hodet litt. Jeg er egentlig veldig lei av at folk spør hva jeg spiser, svaret er at jeg spiser mat, akkurat som alle andre. Jeg spiser bare ikke slakt eller produkter fra slakt.

… 

Jeg skal nå ta for meg det tredje kapitler i boken “Dyrenes frigjøring” av Singer. Jeg kommer med utdrag fra boken som jeg mener er viktige, og vil gjerne understreke at han bruker kilder som bøndenes egne blader og fagtidsskrifter (!). Del 1 vil handle om fjærfe. 

“Over hundre millioner kyr, griser og sauer ales opp og slaktes årlig i USA. Når det gjelder fjærfe er antallet sjokkerende fem milliarder. (I Norge slaktes det omkring 20 millioner dyr årlig – NOAH).”

Tenk deg det. Fem milliarder fjærfe slaktes årlig! Og da kan man allerede tenke seg hvilket forhold disse dyrene lever under. Da Hitler slaktet millioner av jøder under konsentrasjonsleirene, så var det liksom helvete på jord. Mange ser ikke at vi gjør akkurat det samme mot dyrene våre, og kanskje med mer brutale metoder…

“Landbruk drives i konkurranse, og man benytter seg av de metodene som reduserer utgiftene og øker produksjonen. Dyr behandles som maskiner som omformer billig fôr til kostbart kjøtt, og enhver ny metode som resulterer i billigere konverteringsforhold vil tas i bruk. Dyr som er offer for disse metodene lever et elendig liv fra de blir født til de blir slaktet.”

Og slik behandler vi dyrene våre, ikke noe annet enn et produkt som skal selges for å gjøre oss mennesker fornøyde. Vi trenger faktisk ikke kjøtt for å overleve. Det er like bortkastet som å slakte dyrene, og deretter bruke skinnet eller pelsen til luksusprodukt.

“Det første dyret som ble fjernet fra de relativt naturlige forholdene på den tradisjonelle bondegården, var hønen; for kjøttet og for eggene deres. I dag slaktes det 102 millioner broilere (kyllinger som skal spises) hver uke i USA. 5,3 milliarder slaktes årlig.”

“I skuret kontrolleres fuglenes miljø i alle henseender for at den skal vokse fortest mulig på minst mulig fôr. Mat og vann distribueres automatisk gjennom trakter i taket av burene. Man skal ha skarpt lys i 24 timer i døgnet de første to ukene for å stimulere fuglene til rask vektøknng. Deretter dempes lyset noe, samt skrus av annenhver time for at kyllingene skal få større matlyst etter å ha sover. Etter omtrent seks uker har kyllingene til slutt vokst så mye at de begynner å få det trangt. Da holdes belysningen dempet hele tiden. Poenget med dette er å redusere aggresjonen som forårsakes av at det er for trangt om plassen. Broilerkyllingene drepes når de er sju uker gamle (en hønes normale levetid er syv år). Og ved slutten av denne korte perioden veier fuglene mellom 2 til 2.5 kilo. Likevel har de kanskje ikke mer enn 450 kvadratcentimeter å bevege seg på, dvs altså mindre enn et a4 ark.”

…det blir verre:

“Kyllinger er meget sosiale dyr, og på gårdsplassen utvikler de et hierarki som noen ganger kalles for hakkeloven. Men det er åpenbart at 80 000 fugler trengt sammen i et eneste skur er en helt annen sak. Fuglene kan ikke opprette en sosial orden, og sloss derfor ofte. [...] Så bøndene konsentrerer seg om å redusere konsekvensene av stresset som koster dem penger. Veldig svakt lys er en måte å gjøre dette på. Et mer drastisk sted som nå ofte praktiseres i bransen er nebbklipping.”

“Den nyfødte kyllingens negg stikkes inn i apparatet, og det varme bladet kapper av spissen på nebbet. Prosessen utføres meget raskt, omtrent femten fugler i minuttet. Et slikt hastverk innebærer at bladets temperatur og skarphet kan variere, noe som fører til slurvete avkapping og alvorlige skader på fuglen: “Når badet er for varmt, forårsaker det blemmer i munnen. Et kaldt eller sløvt blad kan føre til at det utvikler seg en kjøttsvulst på haken. Slike utvekster kan være svært følsomme.[...] Kyllingene får nebbene sine klippet av personell som får betalt for kvantitet snarere enn kvalitet. [...] Mellom hornlaget og benet er det et tynt lag med svært følsomt vev som minner om huden under et menneskes negl. Den varme kniven som brukes til å klippet nebbet, skjærer igjennom disse lagene av horn, ben og følsomt vev, og volder således stor smerte. [...] Det ville tatt mer enn 24 timer å inspisere de 88 000 fuglene. for å ikke å snakke om gårdens øvrige gjøremål, amt et lite jordbruk i tillegg. I virkeligheten gjør den moderne fjærferøkteren ikke annet enn å fjerne døde fugler.”

“Fuglene ser ikke dagslys før den dagen de tas ut for å drepes. Heller ikke puster de inn luft som ikke er mettet med ammoniakk fra deres egen avføring. Ventilasjonen er tilstrekkelig til å holde dem i live under normale forhold. Skulle det oppstå teknisk feil, kveles de ganske snart. [...] Fuglene kan kveles på andre måter i et broilerhus, blant annet ved et fenomen som på engelsk kalles piling, opphoping. Kyllinger i broilerhus blir nervøse og oppjagede skapninger. De samles i en haug oppå hverandre. Resultatet blir, som en hønseoppdretter beskriver det at de kveler hverandre i en ynkelig haug av kropper i et hjørne av oppalingsrommet”

” De forholdene fuglene må leve under er i seg selv helsefarlige. 70 % av bøndene oppgav at de hadde svie i øynene, 30 % hadde kronisk hoste, mens 15 % led av astma eller kronisk bronkitt. [...] Når fuglene må stå og sitte på råttent eller skittent strø som er gjennomsyret av ammoniakk, rammes de også av såre føtter, blemmer på brystet og brannskader på hasene.”

“De av leserne som overveier å kjøpe kalkun i stedet for kylling etter å ha lest dette avsnittet, bør advares om at denne tradisjonelle hovedbestanddelen ved høytidsmåltider ales opp ved hjelp av de samme metodene for broilerkyllinger. Nebbklipping er også standard for kalkuner. [...] Kalkuner tilbringer 13-24 uker under intensive produksjonsforhold før de møter døden, det vil si mer enn dobbelt så lang tid som sine små motstykker”

Ja, slik behandler også vi våre kyllinger her hjemme i Norge Jeg skal nå ta for meg det Singer skriver om verpehøns!

“Verpehøns gjennomgår mange av de samme prosessene som broilere, men det er en del forskjeller. [...] Verpehønenes lidele begynner tidlig i livet. De nyklekkede kyllingene sorteres i hanner og hunner av en chickpuller. Hanekyllingene kasseres ettersom de ikke har noen kommersiell verdi. Noen bedrifter gasser fugleungene i hjel, men ofte kastes de levende i en plastsekk der de kveles under tyngden av andre småkyllinger som kastes oppå dem. Andre kvernes levende for å bli til mat for sine søstre“

“Når burene ble innført, hadde man bare en fugl i hvert bur. [...] Hellingen – vanligvis 1:5 – gjør det vanskelig for fuglene å stå oppreist på en behagelig måte. Men den får eggene til å rulle ned til den fremste delen av buret der de lett kan smles inn for hånd, eller hvis anlegget er mer moderne, føres bort at transportbånd for å legges i pakker. Selv nettinggulvet kan retferdiggjøres økonomisk. Avføringen faller igjennom og dynger seg opp i flere måneder før den fjernes i en operasjon. Hønenes klør egner seg dårlig til et liv på netting, og hvis noen tar seg bryet med å undersøke saken, er det svært vanlig med rapporter om skader på hønenes føtter. Klørne blir veldig lange fordi det ikke finnes noe fast underlag som sliter dem ned, og de kan bli permanent viklet inn i nettingen.”

Og når det gjelder plass til den enkelte hønen, kan Singer komme med denne informasjonen:

“Undersøkelsen viste at en normal høne som hviler opptar et areal på 637 kvadratcentimeter. Hvis fuglen skulle være i stand til å snu seg rundt uten vanskeligheter, behøved den imidlertid 1681 kvadratcentimeter, forutsatt at den er alene i buret. I følge denne undersøkelsen skal et bur på fem fugler ha rom nok til at alle fuglene kan stå ved siden av hverandre fremst i buret. Buret må derfor være 106,5 cm langt og 41 centimeter bredt., som gir hver fugl 873 kvadratcentimeter. Med fem fugler i standardburet på 30 X 50 centimeter som beskrives i Poultry Tribune, får hver fugl bare 300 kvadratcentimeter. [...] Eggprodusentenes forening i USA har anbefalt 310 kvadratcentimeter som amerikansk standard. Men det arealet fuglene får på gårdene er ofte enda mindre. På Hainsworth gård i Mt. Morris, New York, stuet man sammen fire høns i et bur på 30 X 30 centimeter, det vil si 225 kvadratcentimeter per fugl.”

“Begjæret etter sandbad er så sterkt at hønene på tross av nettinggulvet fortsetter å forsøke, og dermed gnikker bort fjærene fra magen. [...] Et ekstra irritasjonsmoment er at fuglene etter noen måneder begynner å miste fjærene sine, delvis fordi de gnikkes mot nettingen og delvis fordi andre fugler hele tiden hakker på dem. Resultatet er at huden begynner å gnikke mot nettingen, og det er vanlig å se fugler som har vært i burene en stund med få fjær og hud som er skrubbet rød og sår, spesielt rundt halen.”

“Etter å ha felt fjær, legger hønen egg oftere, enten fellingen har skjedd naturlig eller kunstig. [...] Siden det å verpe egg er en av kroppens funksjoner, fortsetter hønene å legge egg, selv når de lever under forhold som går imot alle deres naturlige behover. De verper helt til produktiviteten begynner å avta. Da sendes de til slakteriet for å bli kyllingpai eller sippe, som er alt de på det tidspunktet kan brukes til.” 

Jeg har fått med meg at Singer i før eller ettertid av denne boken har hatt endel rare meninger, og jeg vet at det er flere som kanskje mener at det er merkelig at jeg bruker Singer som eksempel. Grunnen til dette er hans beskrivelser av dyrenes forhold fra de blir født til de dør. Det er ikke å lure under teppet at denne boken er både interessant og lærerik (og kanskje en oppvekker for noen). Jeg anbefaler selvfølgelig alle å lese denne boken. Det er vanskelig å skulle kommentere all fakta, fordi det snakker egentlig for seg selv. Det jeg kan si er at hønene er det dyret som har det verst fordi det blir produsert så mye av dem. Mange vil nok si at dette er naturlig, det å spise kjøtt er naturlig for oss mennesker. Jeg vil si at det som defineres som “menneskelig” forandrer seg stadig vekk, så om det er naturlig eller ikke er virkelig ikke relevant. Vi spiste kjøtt i steinalderen for å overleve, nå trenger vi rett og slett ikke kjøtt. Men hva skal vi gjøre med alle dyrene vi har da? For det første slutte å “produsere” flere dyr, for det andre ta vare på de dyrene vi har. Jeg ser selvfølgelig problemet med at det da ikke ville blitt lønnsomt, men det fins andre områder man kan investere i. Nå skal jeg ikke komme med en lang tale om ditten og datten, så jeg runder av her.
Noen meninger? 

 

 

 

Kap 2. Forskningsredskaper

“[...] eksperimentene har påført mange dyr akutt, langvarig smerte, først for å bevise en teori, deretter for å forkaste teorien og til slutt for å gi støtte til en modifisert versjon av den opprinnelige teorien.”

 

Singer tar for seg uttallige eksempler på forsøk på dyr, jeg vil bare nevne noen av dem han snakker om. 

“Et annet sentralt område for dyreforsøk innebærer forgiftning a millioner av dyr årlig. 588997 dyr ble testet med vitenskapelige metoder i Storbritania i 1988. Formålet var å teste medisiner og andre stoffer. Av disse testene hadde 281358 ikke noe med utprøving av legemidler for mennesker eller dyr å gjøre. 

[...] For å kunne avgjøre hvor giftig et stoff er, utfører man en akutt oral giftvirkningstest. Disse testene som ble utviklet på 1920-tallet, tvinger dyrene til å innta stoffene. Det kan til og med være uspiselige stoffer som leppestift eller papir [...] Standarntestene varer i fjorten dager, men de kan pågå i opp til seks måneder hvis dyret lever så lenge. I løpet av denne perioden viser dyrene ofte klassiske symptomer på forgiftning, som for eksempel brekninger, diaré, lammelse, kramper og indre blødninger.”

Singer tar også for seg tester som går ut på at substanser prøves ut i øynene til dyrene, inhalasjonstester osv. 

Men dyretesting er nødvendig, sier de uvitende naive forkjemperne. FEIL, sier jeg. Dyretesting er like mye skadelig for mennesker som for dyr. Et eksempel som Singer tar opp er uventede skader på mennesker som oppstod pga medisinen Thalidomid. Denne medisinen ble GRUNDIG testet på dyr før den ble sluppet ut på markedet. En annen medisin som førte til dødsfall hos mennesker, var Opren. Practolol mot hjertesykdommer forårsaket blindhet, og hostemedisinen Zipperol forårsaket slaganfall eller koma. 

“Dyreforsøkene utsetter ikke bare mennesker for risiko. De kan også være årsak til at vi mister verdifulle produkter som er farlige for dyr, men ikke for mennesker. Insulin kan foråsake deformiteter hos kanin- og musunger, men ikke hos mennesker. Morfin kan virke beroligende på mennesker, men gjør mus helt ville og gale. Og som en annen toksikolog har påpekt: Hvis man hadde vurdert penicilin etter hvor stor skade den gjorde på forsøksdyr, ville den kanskje aldri blitt brukt på mennesker.”

Årlig utføres også hundrevis av eksperimenter der dyr tvinges til å bli avhengige av narkotiske stoffer. Her er ett eksempel: I et laboratorium som drives av Gerald Denau på Downstate medical Center, ble rhesuaper spent fast i en stol. De ble lært til å gi seg selv kokain direkte i blodet. De ble lært opp til å gi seg selv kokain direkte i blodet. Ved å trykke på en knapp kunne de få så mye de ønsker. I følge en rapport trykket forsøksapene på knappen gang på gang, selv etter kramper. De sov ikke. De spise fem til seks ganger mer enn normalt men ble likevel utmagrede… Mot slutten begynte de å lemleste seg selv, og de døde til slutt av kokainmisbruk. Dr. Deneau har innrømmet at “få mennesker ville ha råd til de massive dosene med kokain disse apene hadde tilgang på”. Utnyttelsen av forsøksdyr er en del av det mer omfattende problemet med artsundertrykkelse, og den vil sannsynligvis ikke forsvinne helt før artsundertrykkelsen i seg selv har forsvunnet. 

Jeg anbefaler selvfølgelig alle å lese Singers bok, fordi han kommer med mange flere eksempler enn det jeg tar med i dette innlegget. Det er så utrolig mange dyreforsøk som er totalt unødvendige (for eksempel sistenevnte forsøk)! Man trenger for eksempel ikke å teste narkotiske stoffer på dyr, man vet jo allerede at disse stoffene er skadelige og avhengighetsskapende. Dyreforsøk kan aldri forsvares når det fins så mange alternativer til dette. 

Kap 1. Alle dyr er likestilte

“Evnen til å lide og nyte er en forutsetning for å ha interesser overhodet, en betingele som må være oppfylt før vi kan snakke om interesser på en meningsfull måte. Det ville være nonsens å hevde at en stein ikke var interessert i å bli sparket nedover veien av en skolegutt. En stein har ikke interesser fordi den ikke kan lide. Hvis et vesen lider vil det aldri være ansvarlig å la være å ta hensyn til denne lidelsen” s. 8-9

Dette utdraget av Peter Singers første kapittel i boken “Dyrenes frigjøring” syns jeg var veldig viktig å få med. Min kommentar og meninger: Det som skiller mennesker fra dyr er evnen til å tenke rasjonelt, evnen til å skille mellom rett og galt. Når et dyr spiser et annet gjør den det fordi den er sulten og ikke videre tenker noe på det. Vi som mennesker kan se på dyrs lidelse og (forhåpentligvis) skjønne at dette er galt. Eller så kan vi velge å være naive og bare la det som foregår i kjøttindustrien bare rulle og gå. Veldig mange argumenterer for at det er “menneskelig” å spise dyr, det er av mennskets natur. Men det som er “menneskets natur” forandrer seg jo hele tiden, så dette argumentet er fullstendig useriøst. Samfunnet forandrer seg absolutt hele tiden, hva som er menneskelig eller ikke er ikke statisk, dette er bare en oppfatning vi danner oss av mennesket, det betyr ikke at det nødvendigvis er sånn. Men hvorfor har vi et enzym i magen som skal bryte ned kjøtt? Evolusjon kanskje? Evolusjon gjorde det også mulig for mennesker å drikke melk. Men det er ikke mer menneskelig av den grunn. 

Hva mener du om utdraget og mine meninger?