Først av alt bodde vi over denne baren:
Journey's Hostel in Greenwich
Selv om dette var det billigste alternativet, var det langt fra det beste. Før jeg begynner med min kritikk av dette stedet, kan jeg først begynne med å si noe positivt:
- De som jobbet der var relativt greie mennesker (selv om de brukte ufattelig lang tid da vi skulle sjekke inn og ikke hadde peiling på hvor vi egentlig skulle bo og hvem som bodde på hostelet fra før).
- Rommet var større enn det vi trodde og vi delte bare med to andre personer (vi skulle være på et 8-manns rom).
- Badet/doen var ikke så skitten som man skulle tro, så i forhold til prisen var vi ganske fornøyd med dette. De hadde også et kjøkken som vi ikke visste noe om.
Da var jeg ferdig med det positive. Dette er det negative ved dette hostelet:
- Det ligger veldig langt fra sentrum og det tok ganske lang tid med banen. Ellers fant vi ut at t-bane-kartet vi hadde kjøpt ikke stemte, og det ble mye surr med dette. Hadde vært bedre om hostelet lå mer i sentrum.
- Diverse folk stod ofte utenfor den blå døra som du ser til høyre (altså inngangen til Hostelet) og røyka hasj. De stod også utenfor vinduet vårt slik at stanken trakk inn i rommet.
- Siste natta vi var der (en fredag) festa de i baren fra rundt 21-22 på kvelden TIL VI DRO NESTEN MORGEN KL 06! Det hørtes ut som om de hadde satt høytallerne utenfor døra, så høy var den forbanna musikken. Ellers røyka de selvfølgelig hasj, krangla og lagde masse lyd og faenskap!
- Samme kveld skulle venninna mi dusje og ante fred og ingen fare. Før hun visste ordet av det hørte hun en mobillyd og en mobil over hodet sitt inn til dusjen! Og tror du ikke det stod en pervers jævel av en fyr utenfor og filma henne i dusjen!?? SATAN!
Jeg vil aldri bo her igjen. Aldri.
FAVORITT-SPISESTED!
RedVeg Fastfood
Denne fastfood butikken var vi innom omtrent hver dag! Å gud som jeg har savnet junk som faktisk smaker godt og som man ikke blir dårlig av (fordi det er noe i maten som man ikke har blitt informert om)! Dette var rett og slett gudommelig. Man kunne faktisk velge mellom flere forskjellige burgere og min favoritt ble vel vegan chiliburger (med veganost, vegandressing osv). Det var rett og slett fantastisk. Butikken ligger i Dean Street, veldig sentralt, en sidevei i Oxford Street. Maten tok to sekunder å lage og alt var bare helt fantastisk. Skulle ønske vi hadde et slikt alternativ i Norge med BARE veganmat!
Det vi egentlig gjorde i London var å oppholde oss i Oxford street. Vi var selvfølgelig innom Top Shop og andre kjente butikker som jeg ikke husker navnet på. Ja, og så var vi innom Hyde Park. Men mesteparten av tiden gikk til shopping, og jeg brukte endel penger, hvert fall da jeg fikk en melding om hva jeg hadde fått i lønn. Så mye har jeg vel egentlig ikke fått i lønn før! Haha! Da vi var innom Saf-restauranten fikk vi også lurt oss til å kjøpe sprit-drinker. Men seriøst, hvor mye sprit er det mulig å bruke i en drink da? Det smakte bare helt forjævlig, og vi prøvde faktisk flere forskjellige. Jeg ble skuffet. Maten de hadde var ganske bra, kanskje for bra. Servicen var sånn helt ok. Det tok lang tid før vi fikk dessert eller hjelp generelt sett.
GRUNNEN TIL AT VI DRO TIL LONDON:
Antony (and the Johnsons)
Vi beregnet en halvtime på å komme oss til Hammersmith stasjon. Den planen gikk i vasken for å si det sånn. Først så jeg en buss som gikk dit vi skulle, men vi fant ut at det tok 42 minutter. Det var ganske lang tid. Vi sjekket banen og der måtte vi bytte kjempemasse, så vi fant ut at det var like greit å bare ta bussen fordi den gikk direkte. Så gikk vi ut av t-bane stasjonen. Selvfølgelig gikk vi FEIL VEI og måtte gå tilbake og surra som faen og fant ikke bussen før etter hundre år. Så tok vi bussen og det tok jo dritlang tid. Da vi kom fram visste vi ikke hvor vi skulle så vi måtte bare spørre noen, og til slutt fant vi fram og kjøpte oss fire øl, to til hver. Konserten begynte med noe jeg ikke vet jeg skal kalle. Det var faktisk ganske skummelt. Først kom det et gjenferd inn på scenen som gjorde mange rare bevegelser. Gjenferdet ble etter hvert til en fugl som skulle fly avgårde. Det var skikkelig skummelt!! Jeg var redd for at oppvarminga var et Heavy Metal band, og at de komme til å skrike når som helst. Det skjedde heldigvis aldri. Konserten var helt fantastisk, selv om jeg sovnet noen ganger etter en nokså slitsom dag. Det var virkelig verdt det å komme til London for å se bandet spille. Etterpå tok vi banen hjem, eller vi prøvde hvert fall. Da vi skulle bytte bane for siste gang fikk vi beskjed om at den banen vi skulle ta var lagt ned og vi måtte derfor ta banen tilbake. Det hele endte med at vi bare tok taxien tilbake til Hostelet. Taxiene i London har forresten ikke GPS??? Taximannen leste i kartet mens han kjørte, fordi han ikke var helt sikker på hvor vi skulle. Vi kom oss hvert fall heimat, litt smågretne la vi oss til å sove.
